Vinsmaking

Hva ser vi egentlig etter når vi smaker på og lukter på vin?

Mange tenker at vinsmaking kan være skummelt, men det handler egentlig mer om nysgjerrighet. Joda, det kan virke uendelig stort når man starter opp, og det er jo for så vidt det også, men det finnes noen snarveier for å forstå vin litt bedre.

Her forteller Christer Byklum sine tips!

Christer Byklum
Anerkjent vinskribent

Se på vinen

Hell vinen i et glass og studer fargen. Er den rød kan du først fylle glasset dit det er bredest (i et tulipanformet glass) og se om du ser stetten gjennom vinen. Gjør du ikke det er den opak, noe som indikerer noen druesorter (zinfandel og syrah er eksempler) og at vinen er ung.

Vanligvis ser man stetten og noen viner er veldig lyse og man ser stetten veldig godt (pinot noir og nebbiolo for eksempel). Så vipper man glasset fra en i rundt 45 grader og ser fargen og bredden på kanten av vinen mot en hvit bakgrunn. Er den blålilla eller rosa er vinen ung (for den vinens lagringspotensiale), er den rød er vi noen år ut og dess mer teglfarget dess eldre (for den vinen).

Det kan skje ved noen års alder i noen viner, men kan ta flere tiår for andre.

Lukt på vinen

Her synes mange det blir vanskelig. Blåbær? Nei, dette er da solbær?

Det å sette ord på dette er det som krever trening. Man sveiever på glasset for å få mest mulig overflate på vinen, samt krusninger på overflaten som frigjør aromaene som fanges opp i tulipanformen i glasset.

Det viktigste med bær er at vinen da er ungdommelig, er det friskt syltetøy som i nyrørt er det litt varmere eller solrikt år, og jo mer jammy og kokt syltetøyet blir, jo varmere årgang eller område eller begge. Ved alder byttes friske bær ut med tørkede frukter som dadler og fiken eller rosiner.

Samtidig dukker gjerne lær, tobakk eller lignende opp, og kanskje jordlige aromaer mot frisk matjord eller en regntung dag i skogen på høsten. Dette indikerer en ganske moden vin for den vinen det er.

Smak på vinen

Syren er det første vi kjenner, det er friskheten, det som får i gang spyttproduksjonen. Smaker du noe syrlig, et grønt eple for eksempel fylles nærmest munnen av spytt. Det er syren. Videre på rødt er det tanniner, noe som tørrer oppe i ganen, gommene og bak leppene, for smaker du skikkelig så skyller du vinen rundt i hele munnen. Så trekker du inn svakt med luft over vinen du har i munn så aromaene går opp i nesa. Da kjenner du mye mer smak. Nivået på syre, nivå og mengde av tanniner gir indikasjoner på hva man smaker på, med nok erfaring. Alt bør harmonisere og være i balanse.

Med balanse menes at ikke noe bør ta for mye oppmerksomhet. Her har ulike smakere forskjellige toleransenivåer, det vil spesielt gjelde for alkoholnivåer og fatbruk. Kompleksitet, det vil si mange aromaer er høyere kvalitet enn bare en eller to aromaer. Ettersmak, og lengde på ettersmak må med for kvalitet, samme må konsentrasjon. Men all konsentrert vin er ikke av høy kvalitet, om vinen er enkel og kort.

Mange elementer i puslespillet settes så sammen til en helhet og det er hvor godt man pusler dette sammen som gir et resultat som hvis man gjør det helt rett og har et godt minne kan ta en vin blindt. Det vil si at man kan finne ut av hva det er uten å vite det. Det mest ekstreme er å finne både produsent og årgang, men selv å ta druesort og område krever litt erfaring. Hvis du vil bli en bedre smaker, smak på mest mulig bær og frukt, spesielt i sesong, gjør det ofte, og lukt på ting. Vær nysgjerrig!